Dagen i dag...

I dag har jeg vært å snakket med verdens hyggeligste personer på NAV, ja tro det eller ei. Hadde håpet jeg kanskje kvalifiserte til å få transport til jobb slik at jeg kunne gjøre litt nytte for meg annet enn å sitte i sofaen som oftest skjer om dagen. BLÆ! men det ser dårlig ut gitt. jeg bor visst så langt på landet at det blir dyrere for de å frakte meg i taxi til jobb enn å betale sykepenger. Så da må jeg bare smøre meg med tålmodigeht og krysse fingre og tær for at jeg kan starte opptreningen om 3 uker og at det bra. MÅ være tilbake på jobb senest før midten av juni for da løper sykepengene ut.

For et snøtt år siden da jeg ble sykemledt for første gang hadde jag ALDRI sett for meg at det skulle gå sååå lang tid å komme tilbake igjen. Men har innsett i etterkant at kroppen og hodet var mye mer sliten enn jeg ville innrømme for meg selv. Det har tatt lang tid og mye arbeid og trening å komme tilbake. Gleder meg masse til å skulle jobbe igjen. Savner kollegaene mine :)